mandag 25. januar 2010

Mannen, myten & nasa

Fakta på fredag heter en serie som nettstedet På høyden ved Universitetet i Bergen har. Hver fredag spør de leserne om de vet svaret på 'ein vitskapelig kuriositet, ei spesiell sak, eit dyr med ein spesiell eigenskap eller andre snodige fakta frå vitskapen'.

Leserne kan sende inn sitt forslag til svar pr epost innen mandagen kl 12, & vinne en symbolsk premie. En fredag midt i januar var dette gåten:
"Tycho Brahe hadde hovudet på rett stad & er rekna som den moderne astronomiens far. Men korleis mista han nasa?

Den danske astronomen Tycho Brahe (1546-1601) sine bidrag til astronomien er rekna som uvurderlege. Han bygde & kalibrerte observasjonsinstrument, noko som skapte ein større presisjon innan faget, & la grunnlaget for at Johannes Kepler fann ut at planetane flyttar seg i elliptiske banar. Brahe målte årets lengde med ei nøyaktigheit på eitt sekund, & skapte eit nøyaktig stjernekart med 777 stjerner.

Den skandinaviske adelsmannen er også kjend for eit spanande liv. Han vart ein av dei rikaste mennene i Danmark, & haldt seg mellom anna med ein tam elg & ein dverg han meinte var synsk. Han er også kjend for sin død, som visstnok skal ha vore forårsaka av ei sprengt urinblære etter stort inntak av drikke i ein keisarleg fest, der det var rekna som uhøfleg å reisa seg før keisaren.

I 1566 mista Brahe ein bit av nasa, & laga seg ein protese av metall. Vårt spørsmål denne fredagen er: Korleis gjekk det til?

a) Han mista nasa i eit kjemisk eksperiment som gjekk gale
b) Han fekk forfrysningar under ein svært kald vinter i Wittenberg
c) Han mista nasa i ein duell

Veit du svaret? Send det til fredag@uib.no innan mandag kl 12 ..."
Mista Tycho Brahe nasa i ein duell eller i eit eksperiment? På Høyden ga korrekt svar nokre dagar seinare:
"På fredag ville me vita korleis det gjekk til at Tycho Brahe mista nasa si. Svaret er at den gjekk tapt i ein duell.

Då Tycho Brahe var ein ung student ved universitetet i Rostock havna han i ein krangel med landsmannen Manderup Parsberg. Ryktet seier at dei krangla om kven som var den beste matematikaren.

Dei to studentane utfordra kvarandre til duell med sverd. I følgje Pierre Gassendi (1592 – 1655) sin biografi "Tycho Brahe, the man and his work" gjekk duellen føre seg klokka sju om kvelden, i stummande mørke. Parsberg hogg av nasetippen til Tycho Brahe, som altså fekk laga seg ei naseprotese. I følgje Gassendi gjekk Brahe alltid med ein liten boks med lim etter den skjebnesvangre duellen. Naseprotesen var laga av metall, & hadde ein tendens til å detta ned."

lørdag 23. januar 2010

Svarte svaner

Framtidsforskning er en tenkt reise framover i tid. Historie er en tidsreise, bakover i tid. I denne uka hørte jeg et foredrag i Bodø av Eirik Newth om Norge i 2050 - 40 år på 40 minutter.

Framtidsscenarier bygger på lange trender, dagens situasjon & framskriving av det vi i dag vet. Vi har altså en rimelig klar forestilling av hvordan framtida sannsynligvis vil bli. Men det er ikke alt vi kan forutse. Mye uventet kan skje. Dette uventede kalte Newth for svarte svaner. Olja i Nordsjøen & terrorangrepet 11/9 var slike svarte svaner som ikke var forutsett t.d. 10 år tidligere. Resultatet av svanebesøket derimot lever vi med hver dag, på godt & ondt.

Framtidsutsiktene de neste førti år oppsummerte han slikt: Norge vil være ei øy av velstand, i en turbulent verden. Norge i 2050 vil sannsynligvis ha 30 % innvandrere & to arbeidsføre per pensjonist. Eirik newth skriver mye interessant i Framtidsbloggen 2050.

Begrepet svarte svaner ble lansert av Nassim Nicholas Taleb i boka The Black Swan. Svarte svaner er for det første en uventet hendelse som lite eller ingen ting i fortida indikerer kunne skje. For det andre har hendelsen enorm virkning. & for det tredje vil vi mennesker i ettertid prøve å forklare det uforklarlige, slik at det framstår som logisk & forutsigbart.

Hvilke svarte svaner kjenner vi fra norsk historie? 1349 - svartedauen, 1814 - statskuppet på Eidsvoll, & 1940 - angrepet på Norge.
Hva vil du kalle en svart svane?

Svart svane foto: Grethes Kreative Hjørne, 2009.

tirsdag 19. januar 2010

Sølvsteinen

Fisket samene ? Ottar beretter i 890 at han bodde "nordligst av alle nordmenn". Han sa at han bodde på nordkanten av landet (...) nordenfor var landet øde bortsett fra at finnene her & der holdt til for å drive jakt & for å fiske i sjøen om vinteren.

Med finner mente Ottar samene, de fisket også. Årboka for Evenes - Fimbul nr 27 - beskriver en samisk offerstein ved sjøen. Når samene dro forbi på fisket, æret de steinen med
knebøy. Når de var på vei hjemover fra Lofotfisket stoppet de & smurte fiskeblod & lever på Sølvsteinen.

De skal også ha stukket tobakk inn i sprekker & revner. Det var deres takk for det gode fisket de hadde deltatt i .

Sølvsteinen er beskrevet i major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742–1745 & av etnograf Just Qvigstad (1853-1957) i skriftet Lappische Opfersteine und heilige Berge in Norwegen, 1926.

Sølvsteinen er et automatisk fredet samisk kulturminne.

søndag 17. januar 2010

Stafetten går videre ... i 2010

Verten for SOL-slektsforskning fortsetter i det nye året med å framheve gode blogger på nettet. Den første som får denne plassen i år er en norsk- & italienskættet amerikaner med det norskklingende navnet Astrid Haugen. Hun skriver godt, ofte & med flotte bilder. Av & til lurer jeg på om bloggen 'Of Trolls and Lemons' er hovedjobben hennes, så omfattende er det

Astrid rasjonaliserer innleggene sine med å gjenta tema & titler. Wordless wednesday - ordløs onsdag - er blogginnlegg med bilder & lite tekst. Tombstone tuesday - gravstein på tirsdag - er nettopp det, bilder av gravsteiner. Astrid har noe på hjertet & sørger å få det fram.

De fleste innleggene er gode & forseggjorte. Skal jeg framheve én av dem velger jeg her A tale of two great uncles - En fortelling om bestemors to onkler som dro til Amerika. Astrid skriver på lettforståelig engelsk & leser norsk flytende. Dette er en god start på å bli kjent med norsk-amerikanske blogger.

fredag 15. januar 2010

Møte om slektsforum

Januarmøtet til DIS-Salten Slektshistorielag ble godt besøkt. Vi talte 48 besøkende, & da er det fullt slik det nederste fotoet viser (tatt ca 10 minutter før møtet begynte). Møtet startet med at jeg ønsket velkommen & godt år, før jeg som ALLTID nevner temaet for neste gang. Noen går gjerne før et møte er slutt, da er det forseint å informere dem om neste tema. & OBS temaet neste gang er sannsynligvis det beste i 2010 !

Vi var så heldige at lederen i DIS-Hordaland - Jarle Hannisdal – var tilstede. Han er gift med ei Bodøjente, & denne gangen klaffet reisen med et DIS-møte. Jarle orienterte om gravminnedatabasen til DIS-Norge som DIS-Hordaland, han & Renathe-Johanne Wågenes er hovedansvarlig for.

Hovedtemaet var som sagt Slektsforum - DIS-Norges sted for etterlysning av slektsopplysninger. I tillegg var vi innom skanna kirkebøker på nett & gravminnedatabasen. Dette spesielt for å vise hvordan en legger inn eksterne lenker i slektsforum.

Vi startet med å legge inn ei etterlysning som Saritha hadde forberedt, du ser henne på foto nr 3. Den var lokalisert til Kjerringøy, ei kommune som nå ligger under Bodø: Jens Skille f. 1883, nevnt 1911 Kjerringøy. Den la vi ut kl 20:24, & da vi kom tilbake til den kl 21:07 var det kommet tre svar fra tre forskjellige jenter. & det var ikke avtalt på forhånd med noen av dem.

Vi la også inn en etterlysning på mine aner kl 21:07, bare for å bekrefte den gode responsen en får på Slektsforum: Foreldre til Olaf Eide f. 1910. Her kom det - før en klokketime var gått - fire svar fra tre ulike jenter.

Mellom disse testene gjennomgikk vi hvordan en logger seg inn, lager etterlysninger, tenker på overskrift, innhold & opplysninger som skal med. Litt om skikk & bruk – husk å takke for hjelpen! Vi gjennomgikk oppbyggingen av Slektsforum, inndelingen av geografiske områder, slekter, emnegrupper & at det finnes moderatorer som holder orden, deriblant undertegnede & Bjørn-Tore Olsen som styrte PC’en mens jeg snakket.

Etter møtet registrerte vi at flere fra møtet hev seg rundt med både spørsmål (Stein-Petter) & svar (Ole Martin).

Det er tre år siden vi sist hadde dette emnet på et møte, & det må ikke gå så lang tid til neste gang.
. . . . . . .

Alle fotoene er Kurre-foto © Knut-Rasmus Tvervik Skille - http://www.kurre.dk

onsdag 13. januar 2010

10 klassiske platecover

Postverket i Storbritannia - Royal Mail - utga den 7. januar ti frimerker med motiv fra klassiske rockealbum. De fleste fra tiden før CD-plata kom på markedet.

CD-plata ble utviklet rundt 1980 & slo i gjennom i Norge fra 1985. Det året akselererte salget av CD-spillere i Norge, & alle fikk med seg hjem Dire Straits CD'en Brothers in Arms.

Etter å ha vurdert plateomslag fra en førtiårsperiode har Royal Mail valgt ut ti plateomslag som kalles minikunstverk:

Blur: Parklife
The Clash: London Calling
Coldplay: A Rush Of Blood To The Head
David Bowie: The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars
Led Zeppelin: IV
Mike Oldfield: Tubular Bells
New Order: Power, Corruption and Lies
Pink Floyd: Division Bell
Primal Scream: Screamadelica
Rolling Stones: Let It Bleed

Det er mange andre LP-omslag som med rette kunne komme på denne lista. Jeg konstaterer at av de ti utvalgte finnes fire her i huset. Mest overrasket er jeg over at Led Zeppelin IV ikke står i hylla mi. Men jeg stoppet kjøpene etter nr I, II & III. Led Zeppelin IV er mest kjent for hiten Stairway to Heaven.

Frimerkene derimot er delikate produkter, der vinylplata stikker ut av coveret på rett side. Dette skrives mens Bowies Ziggy Stardust-LP snurrer på platespilleren. I fjor blogget jeg om norske plateomslag.

mandag 11. januar 2010

Årskavalkaden 2009 - første del

Ett år som blogger har passert. Fra starten 2. januar til siste innlegg i 2009 på nyttårsaften her jeg blogget 255 ganger. Et overraskende høgt tall. Ettersom det tar meg minst en time å lage et blogginnlegg betyr dette at blogging er en viktig del av fritidssyslene mine. Men jeg prøver å kombinere det med andre skriftlige oppgaver & gjenbruke tekst i bearbeidet form. Det er dags for å ta et slags årsoppgjør:

I januar skrev jeg flere innlegg om DIS-Salten, møter, årsmelding & medlemsbladet. Et døme er Per-Olavs foredrag om Mange nye arkivskatter legges ut på nett. Ellers gjenbrukte jeg stoff fra noen av de fjorten årbøkene jeg leste & anmeldte på hjemmesida til DIS-Salten Slektshistorielag. Spesielt bloggen om luggan fikk mange treff på google i ettertid.

I januar fikk jeg 36 kommentarer på mine 31 innlegg. Etter hvert er kommentarene blitt færre. Antall besøk i første måned var 949, & det har vaket rundt 1.000 besøk i måneden resten av året.

I februar startet jeg en miniserie om nordnorske årstall som gikk mer eller mindre et halvår. Et tema som jeg langt fra er ferdig med. 1814 var ikke et slikt årstall framhevet jeg. Samme måned publiserte jeg to av tante Hedvigs historier. Jeg prøver å bruke titler som ”Egils historie” når fortellingen er sterkt knyttet til en person. Lokalhistorie fra Bodø er også viktig.

Mars hadde flere innlegg om blogging, både søkeord, treff, skrivemåter & tips til bloggkolleger. Jeg fortalte om et program for å ta kjappe skjermbilder til illustrasjoner. Etiketten her het ”Det er nå det starter” som jeg brukte 24 ganger fram til mai. Deretter har slike tema hatt etiketten ”Bloggrommet”. Det er jo grenser for hvor lenge en er nystartet.

Et privat 25-årsjubileum knyttet til oppstarten av Radio 8000 fikk to innlegg, & konsumering av bøker & tidsskrifter inspirerte til kommentarer. Noen ganger var jeg krass.

I april startet jeg en serie med ni biografiske blogger om maleren Adelsteen Normann. AN er også en etikett i bloggen, som jeg har brukt hele 18 ganger i fjor. Herunder ligger også galleriet på Hålogatun & arbeidet med AN-stiftelsen.

En liten historie om ei ung finsk kvinne som døde i Bodø i 1940 var større & sterke enn jeg ante. Taimi Kumpulainens historie var så gripende, at jeg også valgte å legge den ut på digitalt fortalt.

Mai var måneden jeg blogget mye fra Bodø. PO fikk kulturstipend, krigen i 1940-45 var i fokus med bombinga 27. mai & krigsfangeleire. Første bind av den nye bodøhistoria ble utgitt, & jeg forklarte hvordan reiseruta til Eidsvoll 1814 kunne vært for de nordlendingene som ikke dro sørover.

Dessuten blogget jeg flere blogger om blogging. Årets fem første måneder hadde 151 dager & jeg laget 151 blogger.

søndag 10. januar 2010

En B i Volda

Sensuren har falt i Volda. Resultatet etter høstens studie i slektsgransking kom på torsdag. Resultatet mitt ble en B. Hele 16 fikk karakteren B, én fikk A, & seks fikk C eller D.

Jeg må nok si meg meget fornøyd med resultatet. Nivået på studentene var høgt, & jeg lærte sjøl mye nyttig. Innholdet i studiet beskrev jeg her.

PetterS blogget om sitt kull høsten 2008, mens Laila NC blogget om sitt kull våren 2009.

Del 2 av kurset kan jeg ikke følge våren 2010, kanskje blir det en fortsettelse om tolv måneder.

lørdag 9. januar 2010

Flyfoto som lokalhistorisk dokumentasjon

Myken foreviget fra Widerøes fly & dette er også utgitt som postkort.
Ved zooming kan en finne bygninger som i dag er borte, som et ishus & noen bygninger på Grytøya.

"I ulike sammenhenger finner vi flyfoto fra 1930-tallet både her fra Rødøy & andre steder i langs kysten. Under disse foto står det oftest Widerøe, men historien bak fotoprosjektet er ganske så spesiell.

Tidlig på 1930-tallet ble Widerøe Flyveselskap A/S etablert & Viggo Widerøe kjøpte så personlig i 1933 et enmotors fly av typen Waco UIC4 produsert i USA. Dette leide så Allers Familiejournal i 1936 for å fly langs kysten opp til Bodø for å fotografere by, bygd & tettsteder fra lufta. & den dristige flygeren het John Strandrud. Ved siden av oppdraget for Allers drev flygeren også med opplevelsesturer for menigmann & mange fikk da se sin kommune i fugleperspektiv.

Serien som fulgte i Allers Familiejournal ble en stor suksess & for leserne ble det dannet "Allers Flyveklubb", som fikk over 20.000 medlemmer."
. . . . .

Tekst & foto hentet fra Lokalhistorisk nytt Rödö herred januar 2010

fredag 8. januar 2010

Lokalhistorisk nytt fra Rødøy

Lokalhistorisk nytt Rödö herred er ei internettavis som kommer gratis på e-post til alle som ønsker å lese interessante historiske artikler fra Helgelandskommunen Rødøy & distriktet rundt. Utgiver er Trond Aakvik på Vågaholmen. Trond sender nye utgaver av Lokalhistorisk nytt på e-post i Word-format en gang i måneden, dog ikke hver måned. Tidligere utgaver kan lastes ned fra hans hjemmeside http://www.rodoylokalhistorie.com/

Januarutgaven har mye stoff om lokalbåtene i Rødøybassenget, bokanmeldelser, artikler & en rekke frodige & varierte illustrasjoner. Morsomt er det også å lese hans kommentarer. I sin omtale av Torgrim Sørnes’ bok Ondskap – De henrettede i Norge 1815-1876 sier Trond Aakvik: ”Boka på 420 sider beskriver hele 38 kasus & av hensyn til eget velbefinnende anbefales den lest porsjonsvis over tid.” Det har han sikkert helt rett i.

Les også en av hans interessante kortomtaler av lokalhistorisk nytte: Flyfoto som lokalhistorisk dokumentasjon.

Aakvik er medlem av DIS-Salten Slektshistorielag, & jeg anbefaler sterkt å gå til hjemmesida hans & laste ned Lokalhistorisk nytt Rödö herred.

onsdag 6. januar 2010

Slektsforum & kirkebøker på nett

DIS-Salten torsdag 7. januar. ”Økt interesse for slektsgranskning” melder flere aviser ved nyttårsleitet. Stadig flere nordmenn ønsker å finne sine familierøtter. Interessen har økt voldsomt etter at kirkebøkene ble digitalisert.

Kirkebok fra Straumen i Bodin (Saltstraumen) -1904

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer åpent medlemsmøte hvor en får innføring i å legge ut etterlysninger etter slekt på DIS-Norges nettside Slektsforum. Hvordan legge ut en etterlysning & svare på andres innlegg? Forumet er så populært at 11.000 personer har registrert seg som brukere – & det er gratis.

På torsdag kveld vil Viggo Eide & Bjørn-Tore Olsen vise hvordan det kan gjøres, & har du ei slektsnøtt du vil ha hjelp til så ta med deg de opplysningene du har så viser vi hvordan. Bruk gjerne ei minnepenn hvis det er mye tekst.
T.v. titler på noen av etterlysningene under "Bodø" på Slektsforum.

Samme kveld viser vi hvordan du leter i kirkebøkene fra din egen PC, bestefars konfirmasjon & bryllupet til dine oldeforeldre, alt ligger fem-seks tastetrykk fra stua di. Med å lage lenker fra Slektsforum til kirkebøkene vil mange andre slektsgransker bistå deg med å finne dine røtter & tolke gammeldags & gotisk skrift.

Ta med en venn & utforsk din egen lokalhistorie.
Bodø bibliotek, torsdag 7. januar kl 20. Åpent for alle, velkommen!

Mvh Viggo Eide
Leder i DIS-Salten Slektshistorielag

mandag 4. januar 2010

Slektsforum - 11.000 brukere i desember

30. desember 2009 passerte etterlysningsidene til DIS-Norge 11.000 registrerte brukere. Da året startet antok jeg at vi ville få 1 % økning pr måned på Slektsforum. Økningen var større i perioder.

Den 21. februar 2009 blogget jeg at prognosen min var 11.001 brukere på slektsforum ved nyttårsleitet. Men året har vært godt & prognosene har variert litt hver måned – fra 11.026 til 11.073. Da nyttårsrakettene markerte inngangen til tjue-ti var fasiten 11.005.

Figuren til venstre viser mine sluttprognoser for nyttårsaften, gitt i ni forskjellige måneder. De svakeste månedene, målt mot samme måned året før, var oktober (ned 15 %) & desember (ned 13 %). De sterkeste månedene i fjor var januar (opp 18 %) & juni (opp 33 %).

Statistikk er gøy. Det viktigste er dog ikke å få rett, men at SF & SF blir mer populært! Dvs. slektsforskning’en & slektsforum’et.

Slektsforum - fikk i desember 160 nye brukere - d.v.s. 5,3 nye brukere pr dag . Dette var 23 færre enn samme måned i fjor. Ved utgangen av desember var antall brukere 11.005. Samlet økning i 2009 var 2,9 %, m.a.o. litt over prognosen på 1 %.

lørdag 2. januar 2010

Petter Dass-boka er utsolgt

Kåre Hansen er fra Sandnessjøen, Alstahaug kommune på Helgeland i Nordland. Kåre er siden 1989 en av mine venner.

Kåre er opprinnelig lærer & tok hovedfag i historie i 1996. Han er lokalentusiasten som med stor iver & glød ønsket å formidle den stolte kulturarven knyttet til nordlandspresten & dikteren Petter Dass. Både til elevene i grunnskola, men også gjennom en del artikler i lokalavisa Helgelands Blad. Kåre har også skreve artikler i Årbok for Helgeland & Årbok for Lurøy.

Imidlertid fant han fort ut at mytene om Petter Dass ofte ikke stemte med virkeligheten når han gikk til kildene. En av de første mytene han punkterte var blekkflekken på tømmerveggen i presteboligen, som Herr Petter laget da han kastet blekkhuset etter fanden.

Beviset på fandens besøk på Alstahaug prestegård kunne umulig være sant når branntakstene fortalte at huset var bygget etter dikterprestens død. Petter Dass levde fra 1646 til 1707. Den gamle presteboligen på Alstahaug ble satt opp av presten Morten Sommer, ca. 1760, noe det finnes grundig dokumentasjon på. Den beskrives som nyoppsatt i 1765.
Når Kåre Hansen publiserte sine funn i lokalpressa ble museumsvokterne forbainna, & 'slo Kåre i hode med en teglstein'.

Slik fortsatte det med maleriet i Melhus kirke (i Sør-Trøndelag) som angivelig skulle forestille Petter Dass. Kåre dokumenterte at dette et umulig kunne forestille Petter Dass. Men sannsynliggjorde at det forestiller en Melhus-prest (Ole Mentzen Darre), all den tid alle de tre opplysningene som står skrevet på bildet, stemmer med hans vita. Nytt oppstyr, vokterne i harnisk & en ny verbal murstein i hodet på han som gikk til kildene.

For tre år sida ga Kåre Hansen ut boka: Petter Dass: Mennesket, makten & mytene på eget forlag. Ei grundig bok med et vell av nyfunne kilder i norske & danske arkiver. Museumsvokterne kritiserte både forfatter & bok, før de hadde lest den. Petter Dass-boka fikk blandet mottakelse i fagmiljøene fra sur kritikk til stor applaus, debatten gikk i måneder.

Nå er boka utsolgt, & godt er det at forfatteren ikke har tapt penger på utgivelsen. I DIS-Salten Slektshistorielag har vi flere ganger hatt besøk av Kåre Hansen. Han er en god formidler, kildegransker & lokalhistoriker. Nettopp budskapet om å gå til kildene, & ikke skrive av andres feil er viktig lærdom for oss alle.