søndag 28. juni 2009

Reservebrua i Valnesfjord 1940



Krigen i Bodøområdet er tidligere blogget om. I historien om Taimi nevner jeg de ca 40 finske flyktningene som i slutten av april måtte gå fra Bodø til Sverige, via Fauske & Saltdal. Tidlig under krigen ble brua ved Strømsnes i Valnesfjord ødelagt. Ei provisorisk bru ble anlagt på stedet, & disse to bildene viser de vanskelige forholde flyktninger & evakuerte hadde.

Gutten på bildet til høyre er seks år gamle Knut Isaksen som måtte evakuere fra Bodø sammen med sine foreldre & søsken. Knut forteller sjøl:
"Kristian & Ane Isaksen la i vei mot Valnesfjord med sine 7 barn & de eiendelene de klarte å bære med seg. (...) Far min kjørte trillebår & som yngstemann fikk jeg sitte på lasset innimellom. Etter det jeg husker gikk vi i tre døgn . 5 mil fra Bodø til Strømsnes i Valnesfjord. Da vi kom dit fikk vi bo i et gammelt bryggehus ved brua, hvor det tidligere hadde vært drevet butikk."
På det øverste bildet ser du hele familien med faren & trillbåra fremst. Det var ikke uvanlig at evakuerte & flyktninger måtte gå langt under vanskelige forhold.

Knut Isaksen døde i fjor. Jeg kjente han, & snakket med Knut noen få uker før han var borte.

tirsdag 23. juni 2009

Ulrick Riedl, Bodø

Ulrick Riedl var omreisende handelsmann. Med sine kofferter dro hans rundt & solgte varer. Opprinnelig kom han fra Tjekkoslovakiet, slik jeg blogget om her.

I Norge traff han Hilda Kaspara Nilssen fra Salangen. De ble gift & slo seg ned i Bodø, & kjøpte i 1907 Villa Birkelund i Parkveien.

I Storgata drev han en "altmulig butikk". Her var alle slags varer, unntatt kolonialvarer. Fra gitarstrenger til finerplater. Når dattera Marie Barbara blir døpt i 29. august 1897 (nr 64) står det boghandler i kirkeboka

Riedl var en språkmektig person, kanskje nettopp fordi han var døvstum. I alle fall forsto han meget godt hva andre skrev til ham. Kundene måtte skrive det de skulle ha på en lapp. Riedl leste opp-ned-skrifta flytende, & før kunden hadde fullført setninga sto varene på disken.

Han døde under krigen. Riedl var ikke av jødisk ætt, & hadde det ikke verre enn andre nordmenn under den tyske okkupasjonen. Han døde i 1942 i en alder av 77 år.

Illustrasjonen er et brev fra Ulrick Riedl til Sveits før krigen [1939].

Kilde: Roald Riedl (f. 1938), barnebarn av Ulrick Riedl d.e.

Fra Store norske leksikon henter jeg forklaringen på to av ordene på konvolutten til Riedl:

galanteri, pynt; det å være galant; ridderlighet. galanterivarer, eg. fransk betegnelse for elegante, kostbare gjenstander, gitt som gave for å smigre en person. Betegner nå nærmest nips, små luksusgjenstander el.l.

kortevarer, gammel betegnelse på varer som ikke blir målt eller veid, men solgt stykkevis, dusinvis el.l.: knapper, sakser, kammer & andre småsaker.

søndag 21. juni 2009

Kystlandskap fra Nord-Norge

Adelsteen Normann: Kystlandskap fra Nord-Norge, (ca. 1880)
Gave fra privatperson 2008 © Nordnorsk Kunstmuseum

Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø har en flott samling av nordnorske malerier. En av fjorårets ervervelser er en gave av dete flotte Adelsteen Normann-maleriet.
"I desember 2001 flyttet Nordnorsk Kunstmuseum til Sjøgata 1 på Prostneset i Tromsø. Den monumentale murbygningen er tegnet av arkitekt Søren Andreas Wiese Opsahl & sto ferdig i 1917. Bygningens stil er holdt i enkel nyklassisisme med islett av nybarokk. Bygningen huset opprinnelig byens post- & telegraf & ble senere tatt i bruk som politikammer. Fra høsten 2000 arbeidet Statsbygg med å ombygge & klargjøre Sjøgata 1 til museumsdrift etter tegninger av Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS.

Museet ligger i Tromsøs eldste gateløp med fasaden mot Roald Amundsens plass. I umiddelbar nærhet finner En hurtigrutekaia & domkirken. Helt siden 1200-tallet har Prostneset vært kirkested. Bygdefolket dro opp båtene sine på stranden når de skulle til gudstjeneste. Rundt år 1900 sto den nye dampskipskaia klar til å ta i mot større skip. Prostneset har siden vært byens viktigste knutepunkt for passasjertrafikk til sjøs."

torsdag 18. juni 2009

Gir gjerne bort "Anna Karoline"

Noen ganger sliter en hardt for å få omtale i media, tilslutt blir det en liten notis på fem linjer. Andre ganger er det media som står på for å lage stoff. Seansen i går på jekta Anna Karoline er et godt døme på hvor bra det kan bli dersom journalistene synes saken er interessant nok.

Jeg blogget i går om sjølve saken & reportasjen på lokal-TV’n til Avisa Nordland: AN tv.

Illustrasjonen i dag er et tosiders oppslag på kultursidene. Jeg synes vi har fått realitetene godt fram, sjøl om journalist Skau snakker for mye om et jektemuseum, & bare én gang nevner jekteFARTmuseum. Dette dreier seg om 500-års norsk fiskeri- & sjøfartshistorie, ikke en enkel båt bygget i 1876.

Apropo TV-innslaget i går så vil jeg nevne et PR-tips:
Intervjueren ville at jeg skulle se på han, & dermed bli filmet i halvprofil. Når enkelte spørsmål var slik at mine svar egentlig ikke var til ham, men til kommunens ledelse, valgte jeg å se rett inn i kamera, for å forsterke alvoret i budskapet.
De fleste spørsmål & svar var klippet bort i TV-innslaget, men journalisten sendte de der jeg så rett inn i kameraet, & jeg er godt nøgd.

onsdag 17. juni 2009

Anna Karoline & jeg på lokal-TV

Et resultat av mitt verv i Nordlandsmuseet innebærer også arbeid med å ta vare på den siste originale Nordlandsjekta i landet. Anna Karoline har stått på land i Bodøsjøen friluftsmuseum siden høsten 1959, & vi har i mange perioder jobbet med et vernebygg for jekta. En dag for sju-åtte år siden var en høg tjenestemann i kulturdepartementet & beså jekta.
- Vernebygg? sa han, dere må bygge et stort jektefartsmuseum i sentrum av Bodø! Da vil departementet støtte opp med midler, store summer, 60 %.

Ideen ble fort planene for museet, styret, en egen venneforening - Anna Karolines Venner, & mange andre gode interesser. Men kommunen var lunken. Dette kolliderte med planene om et nytt bibliotek & kulturhus - kulturkvartalet - må vite.

Etter mange lange år & snirklete omveier i politikk & administrasjon sa bystyret i desember 2007 nei til å gi museet ei sentrumsnær tomt til jektefartsmuseet. I stedet "ga de oss" ei tomt som kommunen ikke eier sjøl: vårt eget mueumsområde!

I forrige uke kom det et initiativ i media fra Ballstad i Lofoten. Der ville noen private interessenter bygge et hus til jekta Anna Karoline. Tirsdag ringte Hanna Lisa Skau - journalist i Avis Nordland - til meg. Dermed ble det et innslag i AN-tv samme ettermiddag: Anna Karoline til Lofoten ?

Det tredje innslaget som starter etter fire & ett halvt minutt & varer et par minutter. Papiravisa har en to-siders artikkel på kultursidene i dagens avis.

Fargebilde: Jekta inne i dagens bygg. Sort-hvittbilde: På land før tak & vegger kom opp.

tirsdag 16. juni 2009

10.000 registrerte brukere på Slektsforum

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - passerte 10.000 registrerte brukere i dag 16. juni, rett før kl 20.
Gratulerer med jubileet!

Jfr bloggene fra februar, april, mai & juni.

mandag 15. juni 2009

Sjekk av IP-adresser

Noen ganger lurer jeg på hvor de besøkende kommer fra. Derfor sjekker jeg IP-adressen av & til. Flere besøkende er tilfeldige gjester. De googler, får et treff, men Tid & rom er ikke interessant for dem . . . .

Andre er bloggere som tilfeldigvis får mulighet til å klikke seg fram til meg. Men når deres språk er japansk, spansk eller tyrkisk blir det også et kort besøk . . . .

Fram til nå har jeg testet litt ut disse søkemulighetene:

Gir en rask & grei plassering av besøkendes adresse med kart & leverandør. Bynavn er med.

Gir detaljerte opplysninger, men ikke noe kart over plasseringen. Bynavn mangler. Kun leverandør.



Gir detaljerte opplysninger, men ikke noe kart over plasseringen. Bynavn mangler. Kun leverandør.



Gir få opplysninger, men arbeider raskt & kommer opp med kart over plasseringen. Bynavn & leverandør opplyses. Min favoritt.

Disse vurderingene baserer seg på sjekk av min private IP-adresse i Bodø med Tele2 som leverandør. Jeg registrerer at by & stedsnavn varierer en del mellom nettstedene, så jeg stoler ikke 100 % på det som oppgis. Sjøl får jeg opp Kabelvåg, Hemnesberget eller Mosjøen som "mitt bosted". Det stemmer som kjent ikke.

torsdag 11. juni 2009

Lektor Berg & Fauskeboka

Lektor Berg var lærer for meg
i et par fag på Bodø Gymnas mellom 1972-75. Jeg har altså kjent han i ca 35 år. Lektor Berg heter Gunnar til fornavn. Et ganske vanlig navn. I Bodø var det minst tre personer med det navnet.

Mest kjent i by'n var nok apoteker Gunnar Berg (f. 1923), men apotekeren gikk gjerne under navnet Buster ~ Buster Berg ~ et kallenavn fra hans ungdomstid. Jeg ble kjent med Buster omtrent samtidig - & hadde handlet hos ham på apoteket i mange år før det.

Lektor Gunnar Berg (f. 1938) vil jeg si noe om i dag når bygdeboknemnda i Fauske kommune lanserer hans sjuende bind av Fauske & Skjerstads slektsbøker. Sju slektsbøker har Gunnar Berg laget, alene eller sammen med andre.

Nye slekter i Fauske sentrum 1900-2009 er temaet i dette bindet. Boka inneholder i alt over 3.000 familier, som alle har det til felles at de har vokst opp & hatt sitt virke i Fauske sentrum i tiden fra rundt 1900 & fram til i dag.

Gunnar Berg sitt medlemsnummer i DIS-Norge er lavt, i 3000-serien. Han var med & stiftet Salten Slektshistorielag i oktober 1992, & gikk kollektivt inn i DIS-Norge 1. januar 1993.

Gunnar er en av tre bygdebokforfattere i DIS-Salten Slektshistorielag. I tillegg til å skrive flere slektsbøker har han utgitt to bøker om ord & uttrykk i Bodø & Salten, redigert ei grammatikbok om Saltendialekten, levert mange artikler i årboka for heimkommunen hans - Skjerstad - Ka du frætta dar ? Videre har han skrevet mange artikler i ulike sammenhenger, holdt historiske foredrag & kjørt kurs i slektsgranskning.

Hans beste foredrag for DIS-Salten var nok "Sex & synd i gamle dager" i 2004. Nå er det på tide å gjenta temaet. Det er mye å finne i kirkebøker & straffeprotokoller.

Jeg vil gratulere Gunnar med den nye boka som kommer i dag. Les mer her.

onsdag 10. juni 2009

Historisk tur til Løp gård

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer to-tre historiske turer hvert år. I morgen 11. juni skal vi til Løp gård, for omvisning & orientering.

Løp gård ligger like ved Rv 834, 8 km nord for Bodø sentrum. Løp var i hovedsak futgård i perioden fra 1651-1837, men gården er atskillig eldre. Vi vet at Helli Einarsson bodde der i 1521, & han var en meget holden mann i bygda.

Embedsmennene hadde i tillegg til administrativ makt også midler til å holde seg med en viss luksus. I 1762 bodde det i tillegg til futen & familien, huslærer, skrivekar, husjomfru, seks drenger & sju tjenestejenter på Løp. Gården var embetsmannsgård fra 1651 til 1837. Deretter var gården i privat eie.

De to siste beboere var Hanna Krogh-Hansen (d. 1971, 97 år gammel) & Arnolda Krogh-Hansen (d. 1979, 103 år gammel). Arvingene deres overdro gården i 1984 til Bodø kommune & den drives i dag av Nordlandsmuseet.

Det er særlig hovedbygningen som er verdt et besøk. Den er restaurert & utstyrt med originale møbler. Her finner du også en trivelig & særpreget sommerkafé, der du på godværsdager kan få servering i den vakre hagen. I nærområdet til Løp gård er det flere interessante fortidsminner fra jernalderen.

Orienteringa er ved kulturrådgiver Hans-Henrik Nordhus i Bodø kommune. Han var ansvarlig for restaureringa i åra 1987-1992. Nordhus vil snakke om oppussinga, men også om stedets historiske bakgrunn.

Til venstre er forsiden på et hefte kommunen laget for noe år siden om oppussinga & om gårdens historie: Det sistnevnte skrevet av bygdebokforfatter Terje Gudbrandson.

Les mer på:
Nordlandsmuseet

Historien til Løp gård - av Løpsmark skole

Selskabeligheter på Løp hovedgård i gamle dager

tirsdag 9. juni 2009

Bokmelding på Lofoten.com

Det kom en e-post fra Svolvær med tema: Bokomtale Lofotboka 09
Hei Viggo
Jeg kom tilfeldigvis over bokomtalen din av Lofotboka09 på disnorge.no. Kunne vi ha benyttet teksten din på en Magasinsak om boka på vår portal Lofoten.com? Vi henviser selvsagt til deg & disnorge i artikkelen.

Håper vi kan gjøre det – grunnen til at vi ikke ønsker å skrive dette selv er at jeg selv har bidratt med en av artiklene i boka.
Håper på et positivt svar fra deg.
Med vennlig hilsen Geir Rishaug
Aurora Borealis Multimedia AS

Det var jo lett å svare positivt på en slik henvendelse:

Hei. Ja, med glede kan dere kopier så mye dere vil & henvise med lenke til bokomtalene mine. Jeg er leder i DIS-Salten & har omtalt årbøker i to år.
hilsen Viggo Eide
http://tidogrom.blogspot.com/

Samme kveld så jeg på nettsida deres at bokomtalen var kommet inn. Flott med gjenbruk av tekst i nye fora. Kanskje gir det leserne inspirasjon til å lese både denne & andre årbøker? Klikk på bildet så kommer du direkte til omtalen på Lofoten.com Årbøker er bra !

mandag 8. juni 2009

7-toppsturen 2009 med to DIS-ere

Vi gikk 7-toppsturen i nydelig Bodøvær, Per-Olav Broback Rasch & jeg, med start & mål i Rønvika. På Keiservarden møtte vi Jakob Bentzen som tok det lille bildet nede til venstre. Herfra gikk vi tre i lag, alle er med i DIS-Salten Slektshistorielag. På Junkerfjellet (283 m.o.h.) tok jeg fotoet (over) av Jakob & Per-Olav. Mellom hodene deres ser du toppen av Keiservarden (366 m.o.h.) , som herfra ser ganske flat ut. Det er definitivt ikke tilfellet. Bak & til venstre ser du øya Landegode, som vi ikke gikk på.

Vi var ikke alene. Ifølge Avisa Nordland var vi over 4.400 som tok 3- & 7-toppsturer på søndag.

Vi gikk de 25 km inklusive pauser på seks timer. Det var i godt tempo, men vi sprang ikke. Om ett år er slitet glemt da blir det nok en ny 7-toppstur.

Hvorfor heter et fjell i Bodø Keiservarden? Det har nok med den karen som jeg har blogget om her.

søndag 7. juni 2009

Slektsforum i mai

DIS-Norges forum for etterlysninger & debatt - Slektsforum - nærmer seg 10.000 brukere. Noe jeg skrev om 2. mai. Ved utgangen av mai var antall brukere 9.934.

Linjediagrammet over viser antall nye brukere på Slektsforum pr måned siden januar 2005. Vi ser at tilstrømmingen er lavere i sommermånedene, & størst oppslutning i første & siste kvartal.

Den gule linja - 2008 - viser en markant oppslutning i siste halvdel av fjoråret, spesielt i desember. Min prognose, som bygger på erfaringstall & en realistisk optimisme, forutsetter 1 % økning pr måned i forhold til året før. Da vil vi i juni passere 10.000 brukere (10.041 ved månedens slutt) & 11.000 i desember (11.034 pr nyttårsaften). Det siste tallet er dog mest usikkert, vi kan godt passere 11.000 først i januar 2010, men neppe seinere.

I mai fikk vi 4,1 nye brukere pr dag, dvs 8,6 % økning fra samme måned i fjor. Samlet økning i årets fire første måneder er 9 %, m.a.o. godt over prognosen på 1 %. Den røde linja viser utviklinga i januar-mai.

Vidar Øverli skriver i en kommentar til mai-innlegget mitt
"at 10.000 registrerte Slektsforum brukere vil bli nådd rundt 26. juni dersom været i tiden fremover blir som i fjor. Et par dager tidligere med dårlig vær & et par dager senere med fint vær."
Det er ikke i samsvar med min prognose, som har vært mer optimistisk enn Vidars. I skrivende stund mener jeg at vi passerer 10.000 ei uke tidligere, men neppe tidligere enn 14. juni. Uansett er det ikke av stor betydning om jubileet inntreffer før eller etter St.Hans. Det viktigste er at oppslutningen om & bruken av Slektsforum er god.

Bildet til venstre viser startsida til mappa Salten - ukjent kommune. Alle mapper i Slektsforum har et sted der usikre etterlysninger kan legges. Dersom andre brukere forteller hvilken kommune som er "rett sted" vil de aktuelle moderatorene flytte innlegget til rett sted. Noen ganger vil svaret fortelle hvilket sted som er rett kommune.

lørdag 6. juni 2009

Kart




Kart over nordområda frå 1588 viser stor interesse for området også i tidlegare tider

fredag 5. juni 2009

Stafetten går videre

Etter en måned med bloggen Min digitale verdenSOL Slektsforskning er PR-plassen nå overtatt av Greta Hysvær som jeg har møtt på tillitsmannskonferanser i DIS-Norge. Hun er bibliotekar & aktiv slektsforsker. Vi ser bokgleden på bloggen hennes, leselista er imponerende.

SOL-verten anbefaler i de neste fire ukene at bloggen hennes leses jevnlig. Det gjør jeg - Gretas blogg - er derfor på min liste over "andres rom" Jeg vil anbefale alle DIS-ere, samt øvrige interesserte å ta turen innom.

Greta skriver om varierte temaer & mange av hennes blogginnlegg pirrer reiselysten.
Les bloggen om Vestvolden i Danmark til dømes.

torsdag 4. juni 2009

PR i sommernatta

PR i vinternatta skrev jeg om i januar i denne bloggen.
Det går i korte trekk ut på å lage forhåndsomtale, forhåndsomtale & forhåndsomtale i en rekke ulike kanaler. En av disse er å sende e-post til en journalist som er interessert i å dekke lokal kulturhistorie. Det har vi i Gull Pedersen i Avisa Nordland.

Temaet i dagens historiske tur fattet interesse, & Gull ringte meg tirsdag for tips om hvem som burde intervjues. - Jo, det er jo på gården til Ole Martin Jarlodd, så jeg syntes du bør kontakte ham, sa jeg. Det ble gjort & i går onsdag var hele forsida på del to av Avisa Nordland - næravisa - viet til Historisk vandring.

Dette var veldig positivt, i overkant av hva jeg forventet. Et av bildene - spiralringen - sendte jeg til avisa, & ekstra hyggelig er det at trivelige Jarlodd er så fint portrettert.

Tirsdag ettermiddag var jeg, arkeologen, lærerinna & husmannen rundt på Kalvhagen & naboeiendommen Kjerkmyr for å lokalisere funnstedene. Da skjønte jeg at når bygdeboka sier "her ligger en gravhaug" så er det nok mer korrekt i dag å si "her lå en gravhaug" eller "her fant de ei gravrøys". Nå er det lite å se av forhøyninger. Likevel gir terrenget et godt bilde av situasjonen for 1.000 til 1.500 år siden.

Arkeologen skulle ta en ny tur torsdag formiddag med GPS for å lokalisere funnstedene bedre.

Arrangementet er også lagt ut på origo.no. Trykk på det lille bildet så kommer du til omtalen som i store trekk er lik mitt blogginnlegg om Historisk tur til Kalvhagen.

onsdag 3. juni 2009

Historisk tur til Kalvhagen

DIS-Salten Slektshistorielag arrangerer to-tre historiske turer hvert år. I morgen 4. juni skal vi til Kalvhagen på Bertnes. Dette er gården til Ole Martin Jarlodd, en av våre egne medlemmer. Ole Martin er en av medstifterne av lokallaget i 1992.

Landskapet på Bertnes har fra tidenes morgen vært velegnet for gårdsdrift, både maskinelt som i dag, men også i tidligere tider. Her finner vi det ”best tenkelige jordsmonnet for primitiv drift: myrjord på skjellsand”, slik bygdebokforfatter Terje Gudbrandson beskriver det. Det betyr at her har det vært tidlige bosetninger, & dermed mange funn i jorda. 200 m sørvest for Kalvhagen lå det en gravhaug på 10 * 4 meter, samt 1,2 m høg. Her fant en i 1924 et skjelett med hodet mot øst, spydspisser, jern & bronse som er datert til yngre romertid (ca år 200 - 400 e.Kr).

Nord for Kalvhagen ligger ei rund gravrøys på 7 m i diameter, & 1,3 m høg. I denne graven er det funnet en gullring & mange jerngjenstander som sverd, spyd & pilespiss.
Her fant en "rester etter en begravelse som fant sted omkring 300 år e.Kr. (...) den døde var lagt i et gravkammer i ei røys. Under ei stor steinhelle & et lag med kuppelsten lå noen få gjenstander av jern & bronsje samt en gullring. Ringen var laga av ei tynn gullstang som er rulla sammen til en spiral. Slike ringer ble brukt som betalingsmidler i eldre jernalder. Spiralringer var godt egna til dette formålet. Det var vekta av gullet som bestemte verdien, & ringene var lette å dele opp i mindre biter. samtidig kunne de bæres som smykke & tydelig vise at eieren hunne gjøre opp for seg i en handel. Personen i grava var med andre ord gravlagt med "lommeboka" på seg." Eirin Holberg, Bodøhistoria side 109.
I Bertneslia fant gårdbrukeren Hans Berg i 1964 ei flatmarksgrav & et skjelett med hodet mot nord. Med seg i grava hadde den døde to gullringer & en jernkniv.

Du kan lese mer om Bertnes & funnene i Bodin bygdebok Innstrandabinder (II-4) på side 162 & utover. Men i den nye Bodøhistorieboka som kom ut nettopp finner du en grundigere & godt illustrert beskrivelse av funnene fra side 107 til 117.

Til torsdagens utflukt vil Ole Martin Jarlodd orientere, godt hjulpet av arkeolog Martinus Hauglid & lærer Gunnhild Ulset Monssen. Støver skole har i mange år brukt områdets historie i undervisninga.

De to øverste illustrasjonene er fra Bodøs historie bind 1 omtalt her. Tegning av Kenn-Ole Moen, fotografi av Ernst Furuhatt.

mandag 1. juni 2009

Adelsteen Normann - liv & kunst - VII

Utstillinger & ordener


Fjordmotiva til Adelsteen Normann var atelierarbeid utformet i Tyskland, basert på skisser fra reisene i Norge. Maleriene er prega av trange, stille fjorder med overdrevne, stupbratte fjell.

Sammenlig maleriet av Munken gård i Esefjorden på maleriet t.h., med postkortet nedenfor med samme motiv.

Resultatet var en kommersiell suksess i flere byer - Wien, Dresen, Leipzig, London, Philadelphia, København, Stockholm, Bergen. Han hadde i en årrekke sine malerier utstilt på Salonen i Paris.

Maleriene til Adelsteen Normann er innkjøpt av Nasjonalgalleriet i Oslo, Nasjonalmuseet i Stockholm & av keiser Wilhelm II.

Normann ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1897.



Adelsteen Normann - liv & kunst nr VII av IX